Aktsomhetskrav for fotgjengere?

Den første Gjestebloggeren vi gir spalteplass på Magnes Blogg er advokat i Juristforbundet Ragnhild Bø Raugland

Som en oppfølgning av påkjørselsaken hvor Carl I. Hagen var så uheldig å kjøre på et ungt par, savner vi en diskusjon om fotgjengernes vikeplikt i gangfelt. Bør det stilles et generelt aktsomhetskrav? Som følge av saken til Hagen har media plukket opp langt alvorligere trafikkuhell. Sakene er gjerne satt i sammenheng med straff for sjåføren, og hvordan disse mer eller mindre urimelig rammes. I avisene kan vi nå lese at Hagen som følge av ulykken har mistet førerkortet for et halvt år.

Bilistenes vikeplikt for fotgjengere i merkede gangfelt er i utgangspunktet en grei og håndterbar regel. Men hvordan skal vikepliktregelen praktiseres? Det fleste av oss som ferdes i trafikken ser nærmest daglig episoder hvor det spretter ut fotgjengere i gangfeltet med den følge at sjåføren må hive seg på bremsen for å unngå å kjøre på vedkommende. Da vikeplikten i sin tid ble innført var det krav om at fotgjengeren stoppet ved veikanten og rakk ut hånden som tydelig signal på at vedkommende ønsket å krysse veien. Man ble den gangen opplært til ikke å gå ut i veibanen før bilen hadde redusert farten eller stoppet. Slik praksis har utviklet seg, er det sjelden man ser noen rekke ut hånden. Det virker nesten som det ikke stoppes opp ved veikanten en gang før en går ut i gangfeltet.  

Det bør være i alle parters interesse at det etableres et krav om en viss aktsomhet før en går ut i veibanen. Voksne fotgjengere bør ta seg tid til å gi signal, sjekke forholdene og avvente fartsreduksjon før en faktisk går ut i veibanen. Man må også være oppmerksom på at dersom en på mørke dager ikke bruker refleks, kan det være vanskelig for sjåføren å se vedkommende. Man bør være spesielt oppmerksom i uoversiktlige veikryss, for eksempel med doble kjørefelt og rundkjøringer. På steder hvor barn normalt krysser veibanen, som for eksempel i nærheten av skole og barnehage, må enhver sjåfør vise særskilt aktsomhet. I tillegg må foreldre og skole ha et felles ansvar for å lære barna grunnleggende forsiktighet når de ferdes i trafikken.

Syklister synes å ha en egen forkjørsrett i gangfelt. De kommer med større fart enn fotgjengerne, og skaper enda farligere situasjoner. For å benytte forkjørsretten i fotgjengerfelt, må de være gående. Det betyr at de må gå av sykkelen. De må på samme måte som fotgjengere gi tegn og sørge for at bilene har stoppet før de går ut i gangfeltet.

Dagens praksis bør tas opp til snarlig vurdering av ansvarlige myndigheter. For egen del bør enhver opptre aktsomt og være på vakt i trafikken. Dette for å verne både de myke og de harde trafikkantene.

En optimal IKT-funksjon?

I løpet av de siste 6-7 årene har IKT-området, både nasjonalt og internasjonalt blitt mer og mer tjenesteorientert. Det begynte med begrepet, ”SOA” (SOA=Service, Oriented, Architecture = tjenesteorientert arkitektur). For mange bedrifter hindret mangel på fleksibilitet i forretningsprosesser og IKT-systemer at man raskt kunne gjennomføre strategiske endringer. Tjenestebegrepet har bl.a av den grunn spredt seg til flere og flere IKT-områder slik at det i dag er mange IKT-avdelinger og IKT-funksjoner som er tjenesteorienterte og som har et godt kundefokus.  

Hva med oss som brukere? Vil vi være med? Eller vil vi hinke etter utviklingen?

Et første skritt i riktig retning kan være å identifisere de tjenestene du trenger innenfor IKT. Dernest bør du vurdere hvordan og fra hvem du ønsker tjenestene levert – internt eller eksternt.

La oss tenke oss et hierarki av IKT tjenester, fra det mest grunnleggende til det mer avanserte. Den mest grunnleggende tjenesten er drift av servere og nettverk. Uten dette har vi ikke noe IKT. Så kan vi legge tjeneste på tjeneste opp på dette. Den første kan være backup (sikkerhetskopiering). Er vi interessert i den tjenesten eller skal brukerne gjøre dette selv?  Deretter kan vi legge drift og levering av systemtjenester. Et eksempel her kan være økonomisystemet, Visma business. Er det tjenesten økonomisystem vi er ute etter eller er det systemet som leverer dette (Visma business)?  Hva med bestilling og utrulling av utstyr og programvare, brukeradministrasjon og helpdesk, og til slutt rådgivning, videreutvikling og strategisk bruk av IKT.  Er dette tjenester vi er interessert i?

Vi bør absolutt tenke igjennom hvordan vi ønsker å organisere IKT-området vårt, hvilke tjenester vi ønsker, hva vi er villige til å betale for tjenestene – og sist men ikke minst: Er det fornuftig og kostnadseffektivt å ha IKT-ressursene in-house, eller er det totalt sett mest hensiktsmessig å outsource hele eller deler av området?

Juristforbundet og våre ”samboere” Juristenes Utdanningssenter og Advokatforeningen har nettopp foretatt en analyse og vurdering av IKT-området i Juristenes Hus, og har besluttet å outsource det meste av IKT til ekstern leverandør.

Totalt sett handler det om å velge den løsningen som gir forutsigbarhet når det gjelder kostnader både mht drift og investeringer, en trygg og sikker drift og backup, en rask og god support/helpdesk – og en god rådgivningstjeneste når det gjelder valg av fremtidige systemer og løsninger, dvs IKT-strategien.

Dette er ledere mest ”redd for”

Ifølge en undersøkelse det svenske bladet Chef har gjort blant 500 ledere sier nesten annenhver sjef (47%) at hun eller han er redd for å fremstå som en som har lite kunnskap. Ifølge undersøkelsen er dette de tingene ledere er mest redd for

1. Fatte beslutninger på usikkert grunnlag
2. Si opp medarbeidere
3. Virke ufølsom og maktsyk
4. Kritisere medarbeidere
5. Bli avslørt som en som har lite kunnskap.

Det finnes imidlertid flere måter å bekjempe redsel på, og chef.se formidler flere tips fra ledercoachen Carl Lindeborg:

1. Tenn lyset: Hva er det du blir redd for? Hva skjer inni deg når du blir redd? hvordan reagerer du?
2. Utvid fokus: Redsel snevrer inn fokus, og du blir mindre effektiv. Bryt tunnelsynet som redselen fremkaller gjennom å avdramatisere det hele. Hva er det verste som kan hende?
3. Velg innstilling: Konfronter redselen. Å gå utenfor det vi kaller komfortsonen er en del av livet. Gjør du det, tar du kontroll og blir ikke et offer for omstendighetene.
4. Påvirk følelsene dine: Gjennom mental trening kan du definere hvordan det ser ut når du lykkes. Et positivt målbilde gir en bedre tilstand og faktisk mer blod i hjernen. Det er også bevist at en effekt av redsel er at IQen synker – noe som igjen påvirker dine beslutninger.
5. Bygg tillit: Tillit inneholder blant annet “grunntrygghet”. Når vi ”sitter fast” i redselen mister vi tilliten og dermed grunntryggheten, iflg Lindeborg. Du kan velge å stole på at det kommer til å ordne seg.

Det går altså an å velge om du vil bli styrt eller ikke av redslene dine. Trikset er å koble seg fra redselen. Eller du kan gjøre som langrennsløperen Charlotte Kalla, som forteller at hun bryter sin nervøsitet og sitt perspektiv gjennom å forsøke å se seg selv fra månen..

Månen eller ikke – det lederne her svarer de er redde for, er vel relativt forståelige faktorer. Det er imidlertid slik at de fleste av redslene er rimelig vanlige, spør du meg. Det samme gjelder rådene for bekjempelse, som jeg også vil si er relativt kjente, og som bygger på terapeutiske prinsipper.

Nok en gang fastslås det at ledere også er vanlige mennesker. Heldigvis.

Magne

Godt nytt år!

Det er det dessverre ikke for administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst, som hadde planlagt 5 måneders lederutviklingsopphold i Roma, i NATO-regi. På et tidspunkt hvor det er krise i den organisasjonen hun leder, og hvor blant annet Oslo-sykehusene må kutte 800 millioner kroner og 1.000 årsverk. – Når det blåser til storm, går ikke skipperen og legger seg. Da er han på broen. Når organisasjoner er i krise bør ledere komme på jobben tidlig og gå hjem seint. Da skal en definitivt ikke ta studiepermisjon, sier min navnebror Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse i sin kommentar i går.

Flere politikere og tillitsvalgte har også vært på banen med kritikk. Svært berettiget sådan.  Snakk om kroneksempel på dårlig ledelse og dømmekraft. Og Mikkelsen & co snudde i løpet av helga. Etter den massive kritikken.  Slik sett er vel kritikk den beste lederutvikling hun kan få. Helt gratis. Det Mikkelsen ikke har kalkulert med, er at det hjelper ikke på troverdigheten og tilliten å omgjøre beslutningen. Tilliten er vel lavere enn noen gang ift ledelsen i Helse Sør-Øst og spesielt Mikkelsen.

Hva skjer når man mister tilliten til toppleder/ledelsen? Svensk forskning (Svenskt arbetsliv 2003, Research International) viser at motivasjonen synker fra 76 til 24 %, produktiviteten fra 71 til 19 % og endringsviljen fra 78 til 9 %. Det er katastrofale tall. Men det kan kanskje ikke bli verre enn det er i Helse Sør-Øst nå? I og med at det er et NATO-kurs hun skulle på, var det muligens råd når det gjelder å forsvare seg hun var på jakt etter. Det hjelper dessverre heller ikke. Det er for sent å ro når båten er i ferd med å synke.

Mange bekker små…

Denne julen er Juristforbundet med på å varme trengende i Bergen. Ansattjulegaven går i år til gatemagasinet Megafon, og pengene vil bli brukt til innkjøp av varmt undertøy til brukerne. I fjor var det =Oslo som fikk vår julegave, så vi er i ferd med å skape en god tradisjon med fokus på de som trenger julegavene mer enn oss.

Juristforbundet bidrar i tillegg med midler til Gatejuristen som driver rettshjelp for rusavhengige i Oslo og Flyktninghjelpens  rettshjelpsarbeid i Colombia. Våre bidrag er ikke så store og imponerende, men vi tror at alle små skjerver bidrar til at flere medmennesker får det bedre. Informasjon om Juristforbundets humanitære arbeid kan du finne her.

Med dette ønsker jeg alle blogglesere en riktig god jul og et godt nytt år!